Vi ankom Finse med toget i 16-tiden og hadde ca 26 kilometer foran oss. Tok en liten sjanse på å rekke å komme frem før det ble mørkt, men morgentoget var fullt, så det ble som det ble. Kanskje litt ambisiøst med tanke på at det er estimert 9 timer gåtid og sola går ned før 21 i slutten av august..
Turen begynte i ganske steinete oppoverbakke, rundt Hardangerjøkulen som kommer til syne underveis. Etter ca 16 km nådde vi toppen og en fantastisk utsikt over Skåltjørna åpnet seg i det vi begynte på nedoverbakkene mot Kjeldebu.
Vi ankom Kjeldebu i skumringen etter rundt 5 timer, i siste liten før det ble for mørkt. Note to self: ta med hodelykt hvis man tar sånne sjanser - det ble ganske ekkelt å gå i ukjent terreng i august-mørket....
Kjeldebu er selvbetjent, så ble deilig lapskausmiddag på oss den kvelden. Utrolig hvor godt lapskaus på boks kan smake under de rette omstendighetene.
Dagens første etappe fra Kjeldebu til Dyranut var på ca 8,5 km. I motsetning til dagen før ble dette en dag med ekte viddelandskap. Ruta gikk i svakt oppover terreng til Dyranut. Det er en turisthytte (ikke DNT) ved riksvei 7, men også en hyggelig kafé. Her ble det god (tidlig) lunsj på oss, med rømmegrøt og kaffe.
Videre bar veien seg over paddeflattflatt viddeterreng. Jeg må innrømme at dette terrenget ble i overkant flatt for meg og det var til tider så flatt at det rett og slett var demotiverende. Det føltes som om man ikke kom seg av flekken. Dette var spesielt ille i området rundt Hellehalsen.
Etter omtrent 23,5 km og et ukjent antall timer ankom vi Sandhaug. Dette var en utrolig hyggelig betjent hytte, kanskje en av de hyggeligste DNT-hyttene jeg har besøkt. Anbefales på det varmeste!
Første etappe til Besso var kort, kun 6 km. Så kort at vi ikke gadd å stikke innom, vi hadde jo nettopp startet. Denne dagen var også svært flat, men med mye mer spennende terreng. Ruta mellom Besso og Litlos er nemlig krydret med mange små vann, og småkupert landskap. En reinsdyrflokk så vi også på veien!
Litlos er også en betjent hytte - her spiste vi kun tallerkenrett, det holder som regel for meg.
Dette var desidert den vakreste dagen av ruta! Herregud for et landskap! Det var også den lengste dagen og den eneste dagen med ordentlig fint vær.
Dagen begynte ganske så flatt rundt Litlosvannet, men turen ble fort mer kupert, spesielt sammenligne med de to forrige dagene. Dette synes jeg var ganske deilig, for hadde begynt å få nok av det flate landskapet. Første etappe var på omtrent 16 km, og endte ned Buadalen mot Hellevassbu.
Hellevassbu ligger vanvittig vakkert til ved Øvre Hellevatnet. Her kunne jeg virkelig likt å bli over natten, men vi var kun innom hytta for å spise lunsj. Vi hadde ikke pakket med matpakke fra Litlos, men kjøpte mat fra matlageret der - for en luksus!
Siste etappe til Haukeliseter var ganske hard, nå hadde vi begynt å kjenne det i beina. Var nok et lite sjokk for kroppen denne turen her. Jeg hadde fått veldig vondt i senene rundt helen, og knasket smertestillende hele den siste dagen. Etappen var ganske kupert (i hvert fall i forhold til det vi hadde vendt oss til på vidda), men med desto vakrere utsikter.
Det var med stor glede, såre bein, og gjørmete sko vi karret oss ned de siste bratte bakkene til Haukeliseter der en god venninne ventet med ferske boller og ansattrabatt :)