Man skal ha enorm respekt for fjellet. Været kan snu raskt, og når man er liten og alene med kun 3 kilo på ryggen er man utrolig sårbar.
Jeg blir overrasket når jeg møter på andre løpere (eller turgåere) som ikke har tenkt gjennom sikkerheten før de legge ut på tur. Vi har et godt redningssytem i Norge, men dette er i stor grad basert på frivillighet og er til tider tungt belastet av dumdristige fjellturister. Jeg synes man først og fremst skal planlegge for å ivareta sin egen sikkerhet, og ikke legge opp til å være helt avhengig av tilfeldige forbipasserende dersom noe går virkelig galt.
Hva om man faller i uren og brekker et bein? Hva om det ikke kom noen flere forbi på den stien i dag? Hva om det er for dårlig vær til at et helikopter kan komme? Hva om det ikke er dekning der du faller?
Det skal ikke nødvendigvis så mye til for å forsikre seg mot det verste - med dunjakke og vindsekk i sekken har man kommet langt. Og det trenger ikke veie mer enn 500 gram til sammen!
Slik jeg ser det er det to store trusler på tur; skader og vær.
Været kan man til en viss grad planlegge rundt, men dersom tåken plutselig kommer kan det fort bli ekkelt på fjellet. Å pakke med seg kart og kompass (og vite hvordan man bruker det) er en liten forsikring, og det finnes mange gps-klokker som varsler når man beveger seg utenfor stien dersom man har lagt inn ruten på forhånd.
Å løpe i fjellet øker sjansene for å skade seg og når man er alene er man spesielt sårbar. Å tenke gjennom hva man gjør dersom man skader seg og vurdere tiltak som kan redusere risikoen for dette er kritisk. Min vurdering er at å falle og skade meg så kraftig at jeg må overleve en natt ute er såpass sannsynlig, med såpass alvorlig utfall, at det er dette jeg tar høyde for i planleggingen.
Det er både fordeler og ulemper ved å løpe sammen og alene. Å løpe sammen er både hyggelig og sosialt. Det kan være fint å ha selskap på hyttene på kvelden og å ha noen å dele turens oppturer og nedturer med. Er man to kan man hjelpe hverandre hvis en blir skadet, og den andre kan løpe for å hente hjelp eller finne telefondekning. I tillegg har man mer utstyr til å ivareta den skadede med.
Å løpe alene gir for meg en større frihetsfølelse, og man kan styre tempo helt fritt. Er man alene må man samtidig ta høyde for større risiko. Dersom man skader seg ordentlig kan man fort bli liggende over natten til noen andre kommer forbi. Derfor kan det være en fordel å løpe i mer trafikkerte områder når man løper alene, eller i områder man har dekning. Det er i hvert fall verdt å tenke gjennom.
Mye av sikkerheten handler om det man har pakket med seg i sekken. Og det er en utfordring når den bare veier 3 kg...
Førstehjelpsutstyr med ekstra smertestillende og sportsteip er selvsagt. Utover dette planlegger jeg alltid for å skulle kunne overleve en natt ute dersom det virkelig skulle gå galt. Da handler det om å beskytte seg mot regn og vind, noe isolasjon mot bakken, og tørre, varme klær.
Frem til i år har jeg tenkt at det vil holde med alle ulltrøyene, dunjakke og vindsekk, i tillegg til å bruke sekken som sitteunderlag. Gradene beveger seg forn ned mot 0 om natten i fjellet og etter en kald tur til Langsua fikk jeg litt skrekken. Derfor har jeg gått til anskaffelse av en ultralett sovepose! Den veier kun 475 gram, men med en komforttemperatur ned til 6 grader (ekstrem er -13) er jeg sikker på at jeg vil klare meg en natt ute dersom jeg må det. 475 gram veier ikke mye med tanke på at det kan redde livet ditt! DNT har dessverre innført forbud mot soveposer på hyttene sine, så denne erstatter ikke lakenposen.
Se mer av det jeg har i sekken her
Dersom noe skulle skje, og man må bli hentet med helikopter, er mobilen din eneste vei ut av fjellet. Mange av hyttene har lademuligheter, også de selvbetjente uten innlagt strøm, men jeg vil uansett alltid ha med en powerbank for å være sikker på at jeg har nok strøm. Er du skadet, alene og uten strøm i et lite trafikkert område ligger man dårlig an... Det er fortsatt dårlig dekning i mange områder, men dette blir stadig bedre. De fleste leverandører har dekningskart det kan være verdt å sjekke ut før man drar. I 2021 begynte jeg å løpe med GPS-varsler som varsler direkte til nødetatene. Det finnes flere varianter av disse og noen kan til og med sende enkle tekstmeldinger.
Før jeg legger ut på tur, spesielt dersom det er alene, avtaler jeg alltid med en venn eller familie om hvor jeg skal og hvor hyppig jeg skal være i kontakt. Avtalen har som regel vært å sende melding en gang om dagen. Dersom det har gått en dag uten melding, venter man til kl 14 dagen etter før man vurderer å sette i gang leting. Mange områder er uten dekning så man må ta høyde for det, men som regel vil man møte på dekning i løpet av turen.
Løper du i et område med betjente hytter kan man be bestyrerne melde fra om at du forventes ved neste hytte.
En stor trygghet for meg når jeg er på tur alene er å løpe doble dagsetapper. Det vil si at jeg alltid løper forbi en hytte jeg ikke har tenkt til å sove i. Dersom noe går galt, eller kroppen ikke vil mer, er det aldri spesielt langt til nærmeste hytte. Å løpe i et populært fjellområde er heller ikke dumt, så man er sikker på at man møter på andre.
Disse turene er lagt opp med doble etapper: