jotunheimen

Dag 1: Gjendesheim - Memurubu 

ca 15 km - ↑ 1300 m - ↓1300m 

Ankom Gjendesheim på ettermiddagen og begynte turen i 18-tiden. Første dag bar over kjente og kjære Besseggen, og startet hardt med 700 m stigning. Her klarte jeg også å gå feil, og endte opp på en umerka sti mot Bessvatnet - kjipern. Nådde selve eggen etter litt over en time, og fikk utrolig nok hele Besseggen for meg selv. Ikke så mange der oppe i halv åtte-tiden en torsdag kveld i august! En ganske magisk opplevelse. Det er veldig fint å gå Besseggen nedover, for da har man den flotte utsikten foran seg hele tiden, men dette er nok ikke for de høyderedde. 

Ankom Memurubu rett før 21, lenge etter middag med andre ord. Det hadde jeg heldigvis sagt i fra om på forhånd, så kokken hadde lagt til side litt middag til meg. For en luksus! 

Dag 2: Memurubu - Gjendebu - Olavsbu 

ca 26 km -  ↑ 950 m - ↓ 500 m

Første etappe går ca 10 km til Gjendebu, og begynner med ca 500 meter stigning opp Memurutunga. Det er litt synd å gå Memurutunga i retning Gjendebu, for denne etappen byr på fantastisk utsikt utover Gjende. Pass på å snu deg ofte, eller gjør som meg og spis frokosten der oppe!

Rett før man kommer til Bukkelægret kan man velge om man vil ta ruta til Olavsbu om Gjendebu eller mot Leirvassbu rundt Langvatnet.  Jeg valgte å ta veien ned Bukkelægret, som er en annen kjent utsikt i Jotunheimen. Dette strekket er svært bratt, og man mister mange høydemeter. Hvis jeg skulle løpt igjen hadde jeg nok valgt ruta om Langvatnet, men da hadde jeg jo gått glitt av vafler på Gjendebu. 

Videre gikk ruta ca 16 km til Olavsbu og begynner med jevn stigning fra Gjendebu. Grønt og fint oppover hyggelige Veslådalen før man når platået innover Rauddalen. Da jeg kom hit åpnet himmelen og det begynte å pissregne og blåse. Ganske kaldt, steinete og ubehagelig. Det er flatt innover de siste 10 km til Olavsbu, så her slet jeg litt med å holde høyt nok tempo på glatte steiner for å holde meg varm. 

Det var gledelig å komme frem til hytta, der hyttevakten hadde tent opp i ovnen. Olavsbu er en av de mest populære selvbetjente hyttene, men den natten hadde jeg hele hytta for meg selv! Ganske utrolig og egentlig litt kjedelig. Ble både lapskaus og joikakaker til middag på meg denne dagen.

Dag 3: Olavsbu - Skogadalsbøen - Fannaråkhytta 

28 km - ↑ 1200 m - ↓ 600 m 

Dette ble en lang og våt dag. Første etappe til Skogadalsbøen er 18 km stort sett nedover, videre ned Rauddalen. Det begynner med mye ur, og i regn er det da begrenset hvor høyt tempo man kan holde når man løper på glatte steiner. Regn, vind, nedover og teknisk sti resulterte i at jeg ble ganske kald og begynte å bli usikker på om jeg hadde med meg nok klær. Jeg skulle jo helt til Fannaråkhytta, som ligger over 2000 moh, og det var meldt snø...

Været ble mildere etterhvert som jeg kom nedover Storutladalen. Jeg bestemte meg for å ikke stikke innom Skogadalsbøen, for jeg var redd for at jeg ikke kom til å komme meg videre hvis jeg først byttet til tørre klær. Men Skogadalsbøen er en veldig hyggelig hytte, så kan anbefale å ta turen innom. Men det får bli neste gang for min del, denne gangen kjørte jeg rett på opp stigningen langs Gjertvasselvi. Foran meg hadde jeg 8 km og 1200 høydemeter, så nok bakker til å holde varmen med andre ord. Det var allikevel veldig surt og alt jeg hadde på meg var vått. 

Jeg har gått i dette landskapet før og husker det som veldig vakkert, men denne gangen var det tåke og sikten dårlig. Når man kommer over Keisarpasset begynner stigningen opp til Fannaråken. Mye stein, men stien er god og tilrettelagt. I dét det flatet seg ut på Fannaråken så jeg med stor lettelse venninnen min Johanne, som hadde sommerjobb på hytta! For en glede å komme inn og bytte til tørre klær, varme meg på ovnen og spise den beste kringlen jeg noen sinne har smakt! 

Dag 4: Fannaråkhytta - Turtagrø 

ca 8 km - ↑ 0 m - ↓ 1200 m 

Fannaråkhytta er Norges høyeste turisthytte på sine 2068 moh. Den har egentlig fantastisk utsikt over Hurrungane, Smørstabbreen og Jostedalsbreen, men dette så jeg ikke mye til. Her snødde det nemlig! 

Å drive en turisthytte på 2000 meter er ikke lett, og jeg var så heldig å få være med betjeningen i et døgn. Ekte old school opplevelse: oppvask mot kost og losji. Oppvasken har en egen spesiell koreografi, for oppe på dette fjellet er det stor vannmangel, samtidig som mattilsynet regler følges til punkt og prikke. Meget hyggelige folk og en perfekt avslutning på turen! 

Veien til Turtagrø er kort og grei, først bratt nedover fjellet på god sti, og så videre på grusvei når man kommer litt nedi dalen. Vi kjørte bil hjem, men det finnes bussmulighetecr fra Turtagrø.